Well, hello there

                                                                                Long time no talk...

Tatt i betraktning at jeg nesten har drept hele bloggen min så har jeg til tider vurdert å bare, dere vet den gamle-jeg vurderer-å-slette-den greia, men sannheten er at jeg har bare trengt litt pusterom vekk fra det hele. Angrer jeg på at jeg ikke har delt hele utvekslingsåret mitt på internett, for å ha noe å se tilbake på når jeg er nittitre og muligens må ha noe å bla tilbake på for å huske hele opplevelsen? Egentlig ikke, jeg har funnet ut at jeg er skremmende komfortabel med privatlivet mitt, jeg liker å være litt privat. Og det å dele alt jeg har gjort i år føltes på et punkt litt feil ut, jeg ville ikke være hun som satt dro blitzen opp i tryne på alle på hver en anledning bare for å "ha noe å blogge om", eller for å fortelle alle mine nære og kjære at jeg savner brunost og vasa knekkebrød, nei det er egentlig litt lite vesentlig. For jeg har gjort dette året for min del, og gud har jeg lært masse. For å være sånn heeelt ærlig, så har jeg alltid følt meg relativt voksen mentalt sett, og jeg føler at jeg bare har vokst enda mer på dette året, og kunnskapen, minnene, språket, og det selvstendige jeg sitter igjen med får meg til å trekke på smilebåndet så mye at det verker, dette må være en av de mest fantastiske tingene jeg har gjort for meg selv. Å dra ut i verden, å se nye ting, møte nye spennende eksotiske mennesker, å være ti ganger mer eksotisk for dem, å bli enda tryggere på et annet språk, å bli selvstendig og uavhengig av andre en meg selv- det er med andre ord noe jeg skulle ønske at flere mennesker på min alder gjorde.

 

Det er kansje litt merkelig at jeg ikke ønsker å dele et av de mest fantastiske og minnerike året i mitt liv, for å memorisere det senere. Men, jeg har bestemt meg for å dele litt periodevis når jeg kommer hjem igjen, jeg har tusenhvis av bilder, og historier å fortelle. Men jeg orker ikke å bruke tid på å sitte å fortelle dere det med en gang, jeg vill levet litt u nue-t og absorbere alt før jeg er klar til å fortelle om det.  Jeg har på en måte blitt tvungen inn i situasjoner jeg ikke har vært borti før jeg kom hit, og det har vokst utrolig på meg, følelsen av å vite at jeg kan ta vare på meg selv, fikse opp i ting og leve litt uavhenging av andre føles helt fantastisk. Før jeg dro var det en del mennesker som fortalte meg at "Ja Vendela, når du først reiser så kommer du aldri til å ville flytte hjem igjen" og noen som fortalte meg at " det er først når du flytter at du finner ut hvor fantastisk Norge er!" Jeg sitter på en måte litt mellom begge, jeg har definitivt fått smaken på det store utland, men når jeg tenker meg om så har jeg egentlig alltid hatt det. Jeg har kjempelyst til å flytte tilbake for å studere, og gjerne jobbe noen år utenlands, men samtidig så har jeg fått smaken på hvor fantastisk vårt moderland egentlig er, å tenkt masse på hvor heldig jeg er som er født og oppvokst i verdens rikeste land, et land som har alle muligheter innen rekkevidde. Det har fått meg til å tenke litt nytt, å sette pris på hvor og hva jeg kommer fra. For sannheten er, jeg liker Norge jeg, nei det var tull, Jeg elsker Norge. Vi nordmenn har ikke peiling på hvor godt vi har det, alle innførte normer som fungerer så bra både lokalt og globalt, og all informasjonen om omverdenen vi får inn på et utrilig tidlig tidspunkt i livet. Vi vokser rett og slett opp i en helt annen verden en det britene gjør, og på en måte så gjør det meg litt oppgitt, at vi har så utrolig mange flere muligheter og fordeler, og på en annen side så får de meg til å føle meg så uforklarelig takknemmelig. Vi fokser opp med fokus på å invidualisere befolkningen og snakk om janteloven som ryggmargen vår, mens realiteten er at Norge har nesten lagt fra seg janteloven, den er i hvertfall blitt utrolig mye mildere og nytenkende. Jeg har aldri egentlig merklagt eller tenkt så mye over hvor fritt vi har det egentlig, den norske skolen føles litt som et lite stoppested på veien som mange velger å gå i forhold til den britiske, missforstå meg rett her, jeg syns mange sider ved den britiske skolen er helt fantastisk, men jeg har begynt å merke forskjellen, tro det eller ei, så er nordmenn litt voksnere av seg. Nettopp fordi vi ikke blir behandlet som barn. Akkurat det savner jeg litt, å kunne gjøre som jeg føler for, selvfølgelig innenfor et visst ramme og regelverk men å kunne tenke som jeg vill og kunne skrive som jeg vill og fremdeles få erkjenning for det. Jeg savner individualitet rett og slett.


Ph_Tumblr//

Når det skal være sagt, så vill jeg bare meddele at jeg har det helt fantastisk, jeg føler definitivt at jeg har gjort det meste ut av året mitt, og kan se tilbake på en fantastisk opplevelse, og det å ha et helt nettverk med venner i et annet land føles også veldig trygt ut, det å vite at jeg kan komme tilbake når som helst er en betryggende tanke som surrer litt rundt i topplokket mitt. Men frem til neste gang så skal jeg være oppdatt med å nyte de siste månedene mine til det fulleste.

 

Love V.

 

I wish you all a merry christmas

Jeg har nesten litt dårlig sanvittighet for at jeg gav opp oppdateringene mine helt. Men i og med at jeg snart har vært her halve oppholdet mitt, så ønsker jeg ikke å komme hjem igjen uten å ha noe dokumentert. Så jeg skal prøve å skrive eller poste noe smått hver dag. 

Grunnen til at jeg valgte å slutte med det var at jeg byttet vertsfamilie for litt under to måneder siden, jeg trivdes ikke i min forrige vertsfamilie i det hele tatt, og etter å ha tatt det opp med område representant, så ble jeg flyttet til min nye familie, som jeg absolut elsker! Den nye familien min består av en et ektepar i begynnelsen av 30 årene, og deres to sønner på 3 og 7. Jeg stortrives. Jeg kan ikke få sagt det nokk til dere kommende utvekslingsstudenter, hvis du ikke trives der du er, så ikke nøl med å bytte, det var den beste avgjørelsen jeg tok!

 

.. Ellers så har jeg hatt en superdeilig jul, Edinburgh må være den fineste julebyen i hele verden, winder wonderland og the german market ser så nydelig ut. Og feire julaften den 25 i stedet for julaften var litt rart, men koselig. Selv om jeg ikke har så mange juletradisjoner hjemmefra som jeg har savnet så forferdelig masse, så fant jeg og Ingrid ut at vi skulle feire norsk jul på julaften med jule brunch og tre nøtter til askepott. Når jeg kom hjem på kvelden, så kom foreldrene til vertsmoren min over med pyjamaser til alle sammen, så så vi litt koselige julefimer før det bar i seng for å stå opp kvart på 7 neste morgen for å se hva " Santa brought" for en nydelig liten tradisjon de har her, de er så ivrige med at barna skal få oppleve julenissen så lenge som mulig. 


Ph_Private//

Andre juledag som vi sier hjemme, eller boxing day som de sier her var også en liten opplevelse i seg selv, da kom hele familien til vertsmoren min over, pluss venner så var det fullt hus med masse mat og kos!

 

Håper alle dere hjemme har hatt en nydelig jul, savner dere masse

xxx.

Skolen

Heh, jeg må jo være tidenes dårligste på oppdateringer. Sannheten er at jeg vill heller nyte og ta inn alt dette året har å tilby, enn å sitte på dataen for å oppdatere hjemme. Men når det skal være sagt, så vill jeg jo selvfølgelig ha såpass at jeg kan ha noe fint å se tilbake på når jeg kommer hjem igjen.. Og jeg lovte jo å skrive litt om skolesystemet!

Vi utvekslingsstudentene må ta minimum 4 fag, vi kunne velge et ekstra om man ville, men da mister man studietimer. De har også forskjellige level´s her, Intermediat2, higher og Advanced Higher, og man må ha minimum 4 highers for å komme inn på universitetet her. Rådgiveren ville at vi alle skulle begynne på higher level og heller justere det etter hvert.

Jeg har hatt litt frem og tilbake med fagene mine, men slik ser fagplanen min ut nå: 

English higher
RMPS ( religious, moral, philosophy studies) higher
Media studies higher
Geography intermediate 2 

 

Jeg valgte først product design hvor geography står nå, men  etter en time i product design første skoledag fant jeg fort ut at det ikke var helt min ting. Så jeg byttet til Historie, noe jeg trivdes ganske godt meg til å begynne med, men tingen her er at når de slutter før sommeren så har de allerede begynt på neste emne eller "unit" som de sier her. Så da hang jeg automatisk skikkelig etter, samtidig så hadde vi om de forskjellige gruppene i Irland, noe jeg aldri egentlig hadde oppdatert med så veldig på. Så jeg bestemte meg for å bytte til Geography.

Geography består egentlig av 40 minutter hvor læreren går rundt til alle å skjekker om de har gjort leksene, og 10 min med noe vi faktisk skal lære, så jeg slet litt med det. Og fant ut at siden dette året faglig ikke teller i det hele tatt, og siden jeg hvertfall ikke kommer til å trenge geography når jeg søker meg inn på universitetet, så ble jeg og læreren enige om at jeg skal sitte intermediate 2 Geography, som er en lettere versjon. Ellers så er RMPS det faget jeg liker aller best, der har vi 3 units i løpet av året, Gender studies, Science , beleives and christianity og til slutt Buddism. Jeg elsker gender studies, så det er nok det faget jeg får mest inn for i år. Heldighvis så får vi lengre tid på eksamen og får ha med ordbok, utenom i engelsk. 

De legger myyye større vekt på autoritet her, og man kaller læreren Mr, Mrs eller Miss. Det tok kjempelang tid for å huske alle lærerenes etternavn, ettersom jeg har to forskjellige lærere i hvert fag, men nå har det gradvis komt inn hehe. Sånn ut i fra alt over så trives jeg egentlig ganske godt på skolen, og ser frem til et videre herlig år der!

 

 

?Life is an experiment in which you may fail or succeed. Explore more, expect least?

 



Ph_private//

 

På lørdag så har jeg vært her i 2 månder, 8 uker, 56 dager, 1344 timer.. Noen dager så føles det som om jeg aldri har bodd en annen plass en i lille Loanhed og at jeg har kjent de nye vennene mine i år og dag, andre dager følest det som igår da jeg gråtkvalt måtte si hade til mamma før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen på sola flyplass for å starte på det til nå, største eventyret i livet mitt. Jeg tror egentlig ikke enda det har gått opp for meg hvor fort tiden faktisk har gått, mer en en tiende del av året mitt er faktisk allerede gått.

Noe jeg har tenkt masse på de siste ukene er de store kultur forskjellene i forhold til nære kjære Norge. Noen ting er helt klart veldig likt, mens andre ting som for eksempel familie forholdene, hjemme så er en såkalt "kjernefamilie" ganske normalt, her har de veldig andre forhold til familie, spessielt foreldrene til barna sine. Det er helt normalt å heve stemmen og kjefte, joda jeg sier jo ikke at vi aldri har hørt sånt i Norge, men dette er på et annet nivå. Forholdene ungdomen her vokser opp i her er også veldig anderledes. På skolen for eksempel så er det jo 1th til 6th year, dvs ungdomskolen og vidergående er sammen slått, noe jeg egentlig faktisk aldri har tenkt så mye på hjemme. Jeg tror vi vokser opp i litt mer selvstendige forhold hjemme, ting vi ikke en gang tenker på men bare gjør på autopilot, er regler her osv osv.  

En annen ting som er veldig forskjellig her, er hvor aktiv du selv kan velge å være på skolen her, de har all slags komiteer, som f.eks Eco commity, sports commity, Malawi commity til Model UN som er en gruppe man kan delta i for de som er intriserte i politikk og debatt. Skolen er kjempeflinke til å prøve å få elevene sine til å gjør frivillig arbeid, jeg har gjort en gang på den katolske barneskolen på siden av Penicuik High, og skal fortsette å jobbe på en velgedighets butikk som heter Salvation Army, hver onsdag. Det syns jeg Norge kunne lært litt av, engasjamentet er tusen ganger større her! 

Love Vendela.

 

 

Room tour

Ps: Dere får unskylde meg for at jeg ikke orket å rydde for å vise dere dette haha. Det ser egentlig litt anderledes ut når jeg tenker meg om så har vertsmor faktisk ommøblert siden jeg tok disse. Men jeg liker rommet mitt, det er passe stort nokk, og så er det egentlig veldig praktisk med skrivepulten og TV en over sengen. 

 

Love Vendela. 

LIVSTEGN.

Heihei der hjemme!

Tenkte jeg skulle vente litt med å oppdatere, for å faktisk få følelsen av å ha noe å oppdatere dere om. Men  la oss starte med, jeg har det fantastisk!

Jeg trives veldig godt med vertsfamilien min, folk her har vært veldig åpne og imot takende, og vært supre på å invitert oss utvekslingsstudenter med på ting. For å være helt ærlig, så hadde det vært litt vanskelig å fått seg venner om de ikke hadde gjort det, ettersom mesteparten av dem, har kjent hverandre i over 6 år hvis ikke mer. Men jeg føler at jeg har vært heldig med det meste på den fronten. Folk er helt hærlige, tror jeg kommer til å få et strålende år sammen med dem!

 Siden sist så har jeg jo faktisk gått gjennom et par overganger, for å ikke glemme overgangen fra å være barn til å bli voksen. Jeez det hørtes litt melodramatisk ut, men walk with me here.. Å feire 18 årsdagen min i Scotland var kjempefint egentlig, vertsfamilien min samlet alle utvekslingsstudentene her hjemme for å feire litt med mat og kaker osv. Så fikk jeg et gavekort på en resturant av mitt valg fra jentene. Til og med folk på skolen kom med kort, og små gaver som skotsk gotteri for eksempel, det er i slike tilfeller man setter pris på sånne småting, det utgjør liksom så mye mer i det store bildet. Helgen etter bursdagen min så samlet en fyr på skolen et par folk hjemme hos seg for å feire meg , haha. Jeg fikk til og med kake og sang. Så jeg føler meg definnetivt inkludert, det er en ting som skal være sikkert. Jeg har også fått hyppige pakker på døren, noe som gleder mitt norske hjerte. Hvem hadde trodd att ullundertøy, melkesjokolade og brunost skulle komme sånn in handy? 



Jeg har funnet ut at jeg elsker Edinburgh, den er liksom ikke for stor men definnetivt ikke for liten. Jeg har egentlig alt jeg trenger innen 30 min rekkevidde, kjempepraktisk. Edinburgh er som kjent en festival by, så i begynnelsen av september så hadde de avslutnings sermonien av Edinburgh festival, som avsluttet med at orkesteret spilte i Princes gardends og fyrverkeri, et fantastisk fyrverkeri!  Jeg har også klart å presse inn litt kultiverte ting på timeplanen, så på lørdag så var jeg og to andre utvekslingsstudenter på The Scotish National Gallery og så på en kust utstilling (Van Gogh to kandinsky) Vanvittig masse vakre mallerier samlet på en plass. Definnetivt verdt et besøk om du er i byen. 




Når det kommer til skolen, så går det egentlig ganske bra. Men for å si en ting jeg aldri hadde trodd jeg noen gang kom til å trykke på tastaturet, så savner jeg skole systemet hjemme i Norge. Vi tar alt litt for gitt. Tenkte jeg skulle skrive et eget innlegg om skolen etterpå for å fortelle litt mer om hvilke fag jeg tar osv. Men jeg trives jo veldig bra da. Og så har jeg smått begynt å få de teite obligatoriske Norges spørsmålene vi har sittet å ventet på siden vi gikk av flyet den 18.August. To som sitter på siden av meg i Religious studies har som mål å finne ut hva Scotland har som vi ikke har hjemme i Norge. Har fått  spørsmål om alt fra om vi har Mc Donals til om folk i Norge bruker blanko,  hvilket språk vi snakker til om alle skolene i Norge står på stylter pga snøen. Det er noen kreative sjeler, må jo innrømme det. 

I kveld så får vi inn 3 Tjekkiske studenter som skal være her frem til Torsdag, litt spennende å få inn andre kulturer i huset også. Og en confession, jeg har vært helt rubbish på å ta med meg cameraet mitt rundt om kring. Noe det skal bli skikkelig skjerpings på fra og med i dag!

 Skal vise dere en tour av rommet mitt, og skrive litt om skolen etterpå. Og så skal jeg bli litt flinkere til å oppdatere nå som internettet går litt kjappere.

Love Vendela. 

You know you´r in Scotland when........

Etter å ha bodd i Stavanger i nesten atten år av mitt liv, så har jeg ironisk nok aldri trodd på paraplyer, men etter dette, så er det en mandatory å bære rundt i vesken!

 

Love V.

Picture perfect

Siden jeg ikke har hatt noe tid til å sette meg ned for å skrive noe enda, så tenkte jeg at litt bildefremvisning var på sin plass: 


Skolen min, Penicuik High, på en skala fra 1-5 hvor wildchild feeling( fra filmen vell og merke) fikk du nå? 


Joda jeg dro hele veien "across the pond" for å oppleve nøyaktig det samme været som hjemme, bare her regner
det et minutt, så stråler solen det neste. Føler virkelig at mitt nyeste innkjøp av Hunter Welly´s var et lurt kjøp.









Love V.

The monday blues.....

Heihei der hjemme, nære og kjære.

Jeg har hatt det så travelt, at all data,blogg, facebook og generelt oppdateringer har vært nødt til å bli nedprioritert nå de første dagene. Jeg stortrives, familien er kjempekjekk, jentene har begynt å bli litt lettere å kommunisere med, alle i familien sier alltid "Mandela" så hun ene tvillingen retter alltid hele familien og sier " Guuuy´s, she´s not Nelson Mandela, she´s called VEndela" haha kjempesøt. 

Siden sist så har jeg vært inne i Edinburh to ganger, for en herlig by dere! Vi har alt London har bare Edinburh er mindre, mer intimt. Og så syns jeg faktisk at Edinburh er mye finere uansett. Første gangen så dro vi inn alle utvekslingsstudentene sammen med område representantene, for å fikse busspass og skoleuniform, og på mandag så dro vi inn med område representantene igjen for å fikse kontaktkort ( mitt funket ikke i iphonen så jeg måtte kjøpe meg en ny mobil!), dra på sightseen og  etter det så fikk vi gå rundt å gjøre hva vi ville og ta bussen hjem selv. Det er fire av oss norske utvekslingsstudenter, en dansk og en svensk, så vi dro å shoppet fra oss, så ble jeg og hun ene norske igjen i byen for å finne oss noe å spise og gjøre de siste innkjøpene av nødvengidheter, vi kjøpte hver vår sandvich og gikk ned til the princes´s garden og spiste og snakket en stund, kjempekoselig.. Jeg kommer veldig godt overens med familien, de er veldig varme og jeg føler meg veldig velkommen, men det er helt klart fremdeles litt awkward å gå ned i stuen og bare ta meg frem, men alt sånn kommer seg nok etter hvert regner jeg med. Jeg kjøpte Fifty shades of grey boken på flyplassen i London, så når jeg kom hit så satt vertsmor å leste på bok nr 3 av triologien, så hun gav meg den andre boken i serien til å lese når jeg er ferdig med den første.

 

Idag så skulle halvparten av oss, dvs de tre andre studentene som skal begynne på den andre skolen Beeslack high møte på skolen og få informasjon. Og siden vi ikke skal møte før imorgen, så hadde vi fri hele dagen til å egentlig bare gjøre hva vi måtte ønske. Så jeg og hun ene dro på ikea, å fikk handlet masse esker og oppbevarings ting til rommet, ble såå glad når jeg så den svenske mat seksjonen, kjøpte med meg knekkebrød og tranebær saft, maten her er jo ikke akkurat det sunneste alternativet, så det er greit å supplere litt opp med eget.. Det er faktisk litt morsomt, jeg tror ikke jeg tuller når jeg sier at ikea er 800 meter fra huset, haha tenk da dere å måtte dra helt til Skottland for å komme nærmed Ikea. Uansett, etter det så gikk vi hjem å lasset av oss å dro ned for å fikse mobil situasjonen min, som sagt så endte det opp med at jeg måtte kjøpe en ny en som jeg bare kan bruke i Skottland (dvs jeg kan ikke ringe hjem med den) og så beholder jeg den norske for å heller ringe internasjonalt med den. Alle er såå hyggelige og hjelpsomme, ta stedet jeg kjøpte mobilen som et eksempelt de fikser alt! Han satte tilogmed inn simkortet og fikset innstillingene for meg. Så møtte vi noen av de andre og gikk å utforsket Loanhead litt, dere skjønner jeg bor egentlig et stykke utenfor selve Edinburgh city, dette kan vell sammenlignes mer med et tettsted, bare at det bor mye flere mennesker her, så vi har egentlig alle butikker som TK max, Mark´s and Spencer, Boots, Sainsburry´s osv rett nedenforbi her. Men, Edinburgh har et helt fantastisk buss-system, så det er super enkelt å bare hoppe på bussen til Edinburgh, tar rundt 20min kommer ann på trafikken, men det er så mye fint å se på, sjarmerende nabolag og bygninger for å ikke glemme det vakre landskapet, at det gjør ikke noe...

 

Skal prøve å få lagt inn bildene mine osv i løpet av uken!

 

Love V.

Some people think about doing it, some people talk about doing it, and some people just DO it.

( Hehe, jeg elsket qouten du skrev inni dagboken june) 

Adventure day 1.

Nå dere, nå er jeg her! Jeg startet det store eventyret mitt så tidlig som kl 7 igår morges. Ikke at jeg sov noe særlig natten i forveien for jeg var full av nervøsitet og spenning, men mamma kjørte meg på flyplassen hvor vi tok en kjapp "let´s not cry in public" goodbye. Det var rart, å vite at når mamma gikk ned trappen og jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen så får jeg ikke se henne på mange måneder.. Vel jeg fløy til London Heatrow, hvor jeg møtte opp med de andre norske jentene som reiste fra Oslo igår, det er fire av oss norske.. Når jeg landet i London så føltes det ut som uker til jeg skulle få møte vertsfamilien, og at tiden sto stilt. Etter hvert når vi hadde handla fra oss og kjøpt oss noe mat, så var det på tide å gå bortover mot gaten og sette oss på det siste flyet som tok oss til Edinburgh. Flyturen føltes faktisk ut som et kvarter, med tanke på at det egentlig er 1,25 t... 

 

Jeg satt noen rader bak de andre jentene, så når jeg kom utav flyet så sto de og ventet på meg slik at vi kunne slå følge ut for å hente bagasjen og møte vertsfamiliene våre! Og når vi gikk ut en skyvedør, så sto det masse mennesker med navneskilt, og alle de andre jentene gikk for å hilse på de nye familiemedlemene sine. Men , jeg så ikke mitt eget navn. Ingrid den ene utvekslingsstudenten som bor i nabohuset, sto å snakket med vertsfaren sin og en annen dame, så pekte Ingrid på meg og sa " there she is" , da fikk jeg møte Chorina, vertsmoren min! En herlig dame som sier akkurat hva hun har på hjertet. Kjøreturen hjem var rundt 10 min. Rett etter vi kom frem til huset og jeg hadde fått satt fra meg kofferten min og pakket litt ut, lagde vertsmor mat til meg, så satt vi å snakket en stund, hun er så hyggelig! Så sier hun "Yes love" eller "hello, love how was your day?" og vertsfar er også kjempekoselig, vi sitter nede rundt bordet eller forran TV en og snakker om alt. Jentene er litt sjenerte, men vertsmor sier hele tiden at det er "just that pre teen age" men de virker koselige. Så jeg tror virkelig jeg kommer til å stortrives her, gleder meg til å fortelle videre. 

 

Love V.

Les mer i arkivet » April 2013 » Desember 2012 » Oktober 2012
belleslettres

belleslettres

18, Stavanger

Utvekslingsstudent i Scotland året 12/13 Elsker å skrive, fotografi, fashion, reiser/nye opplevelser og livet generelt! Så her kan du følge med på året mitt i Scotland.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste kommentarer

Lenker

hits